DRK255 – Testinstrument for svettebeskyttet kokeplate

Først av alt, tusen takk for at du kjøpte vår255 krSvettebeskyttet kokeplate, før installasjon og bruk, vennligst les denne håndboken nøye, som kan hjelpe deg med å standardisere operasjonen og gjøre testresultatene nøyaktige enklere.

Katalog

lOversikt

1.1 Kort introduksjon

1.2 Søknad

1.3 Instrumentfunksjon

1.4 Bruk miljø

1.4.1 Omgivelsestemperatur og fuktighet

1.4.2 Strømkrav

1.4.3 Ingen rundt vibrasjonskilder osv.

1.5 Tekniske parametere

1.6 Prinsippinnføring

1.6.1 Definisjon og enhet for termisk motstand

1.6.2 Definisjon og enhet for fuktmotstand

1.7 Instrumentstruktur

1.8 Instrumentegenskaper

1.8.1 Lav repeterbarhetsfeil

1.8.2 Kompakt struktur og sterk integritet

1.8.3 Sanntidsvisning av "termisk og fuktighetsmotstand"-verdier

1.8.4 Sterkt simulert hudsvetteeffekt

1.8.5 Flerpunkts uavhengig kalibrering

1.8.6 Mikroklimatemperatur og fuktighet er i samsvar med standard kontrollpunkter

lFør bruk

2.1 Aksept og inspeksjon

2.2 Installasjon

2.3 Slå på strømmen og bekreft

lOperasjon

3.1 Testmetoder og standarder

3.2 Forberedelse før start

3.3 Kjør termisk motstandsdrift

3.3.1 Maskinforvarming

3.3.2 Termisk motstandsinnstilling

3.3.3 Termisk motstand blank platetest

3.3.4 Termisk motstandstest

3.3.5 Se, skriv ut og slett termisk motstand

3.3.6 Kalibrering av termisk motstand

3.3.7 Termisk motstand gjeldende prøver

3.4 Kjør fuktmotstandsdrift

3.4.1 Maskinforvarming

3.4.2 Innstilling av fuktighetsmotstand

3.4.3 Befuktning og vannpåfylling

3.4.4 Fuktighetsbestandighet blank platetest

3.4.5 Fuktighetstest

3.4.6 Visning og utskrift av fuktmotstand

3.4.7 Kalibrering av fuktmotstand

3.4.8 Fuktighetsbestandighet gjeldende prøver

3.4.9 Konvertering av fuktmotstand og termisk motstandstest

lEksempelkrav

4.1 Prøvefuktighetskontroll

4.2 Prøvemengde og størrelse

4.3 Krav til prøveplassering

lBetydningen av termisk og fuktighetsbestandighet

5.1 Betydningen av termisk motstand

5.2 Betydningen av fuktmotstand

lTeknisk støtte

6.1 Feilidentifikasjon

6.2 Vedlikehold

lVanlige problemer

7.1 Problemet med deteksjonstid

7.2 Problemet med prøvestørrelse

7.3 Om den innstilte temperaturen er relatert til den termiske motstandsverdien

7.4 Oppdaget indeksproblem

7.5 Kalibrering av instrumentet og standard prøveproblemer

l8. Vedlegg: Testreferansetid

Oversikt

1.1 Oversikt over manualen

Håndboken gir DRK255 Sweating Guarded Hotplate-applikasjonen, grunnleggende deteksjonsprinsipper og detaljerte bruksmetoder, gir instrumentindikatorer og nøyaktighetsområder, og beskriver noen vanlige problemer og behandlingsmetoder eller forslag.

1.2 Anvendelsesområde

DRK255 Sweating Guarded Hotplate er egnet for forskjellige typer tekstilstoffer, inkludert industristoffer, ikke-vevde stoffer og forskjellige andre flate materialer.

1.3 Instrumentfunksjon

Dette er et instrument som brukes til å måle termisk motstand (Rct) og fuktighetsmotstand (Ret) til tekstiler (og andre) flate materialer. Dette instrumentet brukes til å oppfylle standardene ISO 11092, ASTM F 1868 og GB/T11048-2008.

 

1.4 Bruk miljø

Instrumentet bør plasseres med relativt stabil temperatur og luftfuktighet, eller i et rom med generell luftkondisjonering. Selvfølgelig ville det være best i et rom med konstant temperatur og fuktighet. Venstre og høyre side av instrumentet bør stå minst 50 cm for å få luften til å strømme jevnt inn og ut.

1.4.1 Miljøtemperatur og fuktighet:

Omgivelsestemperatur: 10℃ til 30℃; Relativ fuktighet: 30 % til 80 %, noe som bidrar til stabiliteten til temperatur og fuktighet i mikroklimakammeret.

1.4.2 Strømkrav:

Instrumentet må være godt jordet!

AC220V±10% 3300W 50Hz, maks gjennomstrøm er 15A. Stikkontakten på strømforsyningsstedet skal kunne tåle mer enn 15A strøm.

1.4.3Det er ingen vibrasjonskilde rundt, ingen etsende medium og ingen gjennomtrengende luftsirkulasjon.

1.5 Teknisk parameter

1. Termisk motstandstestområde: 0-2000×10^-3(m2 •K/W)

Repeterbarhetsfeilen er mindre enn: ±2,5 % (fabrikkkontroll er innenfor ±2,0 %)

(Relevant standard er innenfor ±7,0 %)

Oppløsning: 0,1×10^-3(m2 •K/W)

2. Testområde for fuktmotstand: 0-700 (m2 •Pa / W)

Repeterbarhetsfeilen er mindre enn: ±2,5 % (fabrikkkontroll er innenfor ±2,0 %)

(Relevant standard er innenfor ±7,0 %)

3. Temperaturjusteringsområde for testbrett: 20-40 ℃

4. Lufthastigheten over prøvens overflate: Standardinnstilling 1m/s (justerbar)

5. Plattformens løfteområde (prøvetykkelse): 0-70 mm

6. Innstillingsområde for testtid: 0-9999s

7. Temperaturkontrollnøyaktighet: ±0,1 ℃

8. Oppløsning av temperaturindikasjon: 0,1 ℃

9. Pre-heat periode: 6-99

10. Prøvestørrelse: 350mm×350mm

11. Testbrettstørrelse: 200mm×200mm

12. Utvendig dimensjon: 1050 mm×1950 mm×850 mm (L×B×H)

13. Strømforsyning: AC220V±10% 3300W 50Hz

1.6 Prinsippinnføring

1.6.1 Definisjon og enhet for termisk motstand

Termisk motstand: den tørre varmestrømmen gjennom et spesifisert område når tekstilen er i en stabil temperaturgradient.

Den termiske motstandsenheten Rct er i Kelvin per watt per kvadratmeter (m²·K/W).

Når den termiske motstanden detekteres, dekkes prøven på det elektriske oppvarmingstestbrettet, testbrettet og det omkringliggende beskyttelsesbrettet og bunnplaten holdes på samme innstilte temperatur (som 35 ℃) av elektrisk oppvarmingskontroll, og temperaturen sensoren overfører dataene til kontrollsystemet for å opprettholde en konstant temperatur, slik at varmen fra prøveplaten bare kan spres oppover (i retning av prøven), og alle andre retninger er isotermiske, uten energiutveksling. Ved 15 mm på den øvre overflaten av midten av prøven er kontrolltemperaturen 20°C, den relative fuktigheten er 65 %, og den horisontale vindhastigheten er 1m/s. Når testforholdene er stabile, vil systemet automatisk bestemme varmeeffekten som kreves for at testkortet skal holde en konstant temperatur.

Den termiske motstandsverdien er lik prøvens termiske motstand (15 mm luft, testplate, prøve) minus den termiske motstanden til den tomme platen (15 mm luft, testplate).

Instrumentet beregner automatisk: termisk motstand, varmeoverføringskoeffisient, Clo-verdi og varmekonserveringsgrad

Note: (Fordi repeterbarhetsdataene til instrumentet er veldig konsistente, trenger den termiske motstanden til det tomme brettet bare å gjøres en gang hver tredje måned eller et halvt år).

Termisk motstand: R_ct:              (m²·K/W)

T_m ——testing av bordtemperatur

Ta ——testing av dekseltemperatur

A —— testbrettområde

Rct0——termisk motstand for tomt bord

H —— testbrett for elektrisk kraft

△Hc— korrigering av varmeeffekt

Varmeoverføringskoeffisient: U =1/ R_ct(W/m²·K）

Klo: CLO＝10,155·U

Varmekonserveringsgrad: Q＝Q1-Q2Q1 × 100 %

Q1–Ingen prøvevarmespredning (W/℃)

Q2 - Med prøvevarmespredning (W/℃)

Note:(Clo-verdi: ved en romtemperatur på 21 ℃, relativ fuktighet ≤50 %, luftstrøm 10 cm/s (ingen vind), testbrukeren sitter stille og basalstoffskiftet er 58,15 W/m2 (50 kcal/m).²·h), føl deg komfortabel og opprettholde gjennomsnittstemperaturen på kroppsoverflaten på 33 ℃, isolasjonsverdien til klærne som brukes på dette tidspunktet er 1 Clo-verdi (1 CLO=0,155 ℃·m)²/W)
1.6.2 Definisjon og enhet for fuktmotstand

Fuktighetsmotstand: varmestrømmen av fordampning gjennom et bestemt område under betingelse av en stabil vanndamptrykkgradient.

Fuktighetsmotstandsenheten Ret er i Pascal per watt per kvadratmeter (m²·Pote).

Testplaten og beskyttelsesplaten er begge spesielle porøse metallplater, som er dekket med en tynn film (som bare kan trenge gjennom vanndamp, men ikke flytende vann). Under elektrisk oppvarming stiger temperaturen på det destillerte vannet fra vannforsyningssystemet til den innstilte verdien (for eksempel 35 ℃). Testbrettet og dets omkringliggende beskyttelsesbrett og bunnplate holdes alle på samme innstilte temperatur (som 35°C) ved hjelp av elektrisk varmekontroll, og temperatursensoren overfører dataene til kontrollsystemet for å opprettholde en konstant temperatur. Derfor kan vanndampvarmeenergien til prøvebrettet bare være oppover (i retning av prøven). Det er ingen vanndamp og varmeveksling i andre retninger,

testbrettet og dets omgivende beskyttelsesbrett og bunnplate holdes ved samme innstilte temperatur (som 35°C) ved hjelp av elektrisk oppvarming, og temperatursensoren overfører dataene til kontrollsystemet for å opprettholde en konstant temperatur. Vanndampvarmeenergien til prøveplaten kan bare spres oppover (i retning av prøven). Det er ingen vanndamp varmeenergiutveksling i andre retninger. Temperaturen på 15 mm over prøven kontrolleres til 35 ℃, den relative fuktigheten er 40 %, og den horisontale vindhastigheten er 1 m/s. Den nedre overflaten av filmen har et mettet vanntrykk på 5620 Pa ved 35 ℃, og den øvre overflaten av prøven har et vanntrykk på 2250 Pa ved 35 ℃ og en relativ fuktighet på 40 %. Etter at testforholdene er stabile, vil systemet automatisk bestemme varmeeffekten som kreves for at testkortet skal opprettholde en konstant temperatur.

Fuktighetsmotstanden er lik fuktighetsmotstanden til prøven (15 mm luft, testbrett, prøve) minus fuktighetsmotstanden til det tomme bordet (15 mm luft, testbrett).

Instrumentet beregner automatisk: fuktmotstand, fuktighetspermeabilitetsindeks og fuktighetspermeabilitet.

Note: (Fordi repeterbarhetsdataene til instrumentet er veldig konsistente, trenger den termiske motstanden til det tomme brettet bare å gjøres en gang hver tredje måned eller et halvt år).

Fuktighetsbestandighet: R_et  P_m——Mettet damptrykk

Pa——Vanndamptrykk i klimakammeret

H——Test brett elektrisk kraft

△He—Korreksjonsmengde for elektrisk kraft fra testkortet

Fuktighetspermeabilitetsindeks: i_mt=s_*R_ct/R_etS— 60 s_a/k

Fuktighetspermeabilitet: W_d=1/( R_et*φ_Tm) g/(m²*h*s_a)

φ_{Tm—Latent varme fra overflatevanndamp, når}T_{m er 35}℃时，φ_Tm=0,627 W*t/g

1.7 Instrumentstruktur

Instrumentet består av tre deler: hovedmaskin, mikroklimasystem, display og kontroll.

1.7.1Hoveddelen er utstyrt med en prøveplate, en beskyttelsesplate og en bunnplate. Og hver varmeplate er adskilt av et varmeisolerende materiale for å sikre ingen varmeoverføring mellom hverandre. For å beskytte prøven mot omgivende luft, er det installert et mikroklimadeksel. Det er en gjennomsiktig organisk glassdør på toppen, og temperatur- og fuktighetssensoren til testkammeret er installert på dekselet.

1.7.2 Visning og forebyggingssystem

Instrumentet tar i bruk den integrerte berøringsskjermen Weinview, og kontrollerer mikroklimasystemet og testverten til å fungere og stoppe ved å berøre de tilsvarende knappene på skjermen, legge inn kontrolldata og utdata fra testprosessen og resultatene.

1.8 Instrumentegenskaper

1.8.1 Lav repeterbarhetsfeil

Kjernedelen av DRK255 varmestyringssystemet er en spesiell enhet uavhengig undersøkt og utviklet. Teoretisk sett eliminerer den ustabiliteten til testresultatene forårsaket av termisk treghet. Denne teknologien gjør feilen i den repeterbare testen langt mindre enn de relevante standardene i inn- og utland. De fleste av testinstrumentene for "varmeoverføringsytelse" har en repeterbarhetsfeil på omtrent ±5 %, og selskapet vårt har nådd ±2 %. Det kan sies at det har løst det langsiktige verdensproblemet med store repeterbarhetsfeil i termiske isolasjonsinstrumenter og nådd det internasjonale avanserte nivået. .

1.8.2 Kompakt struktur og sterk integritet

DRK255 er en enhet som integrerer verten og mikroklimaet. Den kan brukes uavhengig uten eksterne enheter. Den er tilpasningsdyktig til miljøet og spesielt utviklet for å redusere bruksforholdene.

1.8.3 Sanntidsvisning av "termisk og fuktighetsmotstand"-verdier

Etter at prøven er forvarmet til slutten, kan hele stabiliseringsprosessen for "termisk varme- og fuktmotstand"-verdi vises i sanntid. Dette løser problemet med lang tid for varme- og fuktmotstandseksperimentet og manglende evne til å forstå hele prosessen.

1.8.4 Sterkt simulert hudsvetteeffekt

Instrumentet har en høy simulering av menneskelig hud (skjult) svetteeffekt, som er forskjellig fra testbrettet med bare noen få små hull. Den tilfredsstiller det samme vanndamptrykket overalt på testbrettet, og det effektive testområdet er nøyaktig, slik at den målte "fuktighetsmotstanden" er nærmere reell verdi.

1.8.5 Flerpunkts uavhengig kalibrering

På grunn av det store utvalget av termisk og fuktighetstesting, kan multipunkt uavhengig kalibrering effektivt forbedre feilen forårsaket av ikke-linearitet og sikre nøyaktigheten av testen.

1.8.6 Mikroklimatemperatur og fuktighet er i samsvar med standard kontrollpunkter

Sammenlignet med lignende instrumenter er det å ta i bruk mikroklimatemperaturen og -fuktigheten i samsvar med standardkontrollpunktet mer i tråd med "metodestandarden", og kravene til mikroklimakontroll er høyere.
Før bruk

Beskrivelsen av innholdet i denne delen inkluderer et hurtigstartsammendrag for å hjelpe deg å forstå raskere. Dette vil veilede deg gjennom oppsett, kalibrering og grunnleggende bruk av instrumentet. Det anbefales at du begynner å studere denne delen etter å ha bla gjennom det forrige innholdet.

2.1 Aksept og inspeksjon

Åpne esken og ta ut hele maskinen for å se etter åpenbare skader.

Tell i henhold til pakkeliste, bruksanvisning og tilbehør.

2.2 Installasjon

2.2.1Juster de fire føttene for å sentrere den innebygde horisontale boblen for å sikre nivået på testbrettet.

2.2.2 Kabling

Koble den ene enden av datamaskinkabelen til datamaskinkontakten på instrumentet og den ene enden til datamaskinen (valgfritt)

2.3 Slå på strømmen og bekreft

Slå på strømmen og se om skjermen er normal.
Operasjon

3.1 Testmetoder og standarder

ISO 11092, ASTM F 1868, GB/T11048-2008

 

3.2 Forberedelse før start

3.2.1Før du starter maskinen, sjekk om det er nok vann i vannnivåindikatoren til vanntanken med konstant temperatur og fuktighet. Hvis det ikke er vann, tilsett vann først. Ellers, selv om den er slått på, vil den konstante temperaturen og fuktigheten ikke fungere. Slik fyller du på vann: Åpne inngangsdøren, skru av dekselet i rustfritt stål til venstre, ta tilbehørstrakten og hell mineralvann (destillert vann anbefales) for å justere luftfuktigheten i mikroklimaet. Hell vannet til mellom vannstandsindikatorlinjene.

3.2.2Vennligst bekreft om det er vann i vannstandsindikatoren til vanntanken for påfylling av fuktighetsmotstand på øvre venstre side, og legg deretter inn fuktighetstesten. Driftsmetode: se punkt 3.4.3 [Fukt- og etterfyllingsoperasjon og testfilmplassering]Note:Denne vanntanken må fylles med destillert vann.

3.2.3 Sideintroduksjon og parameterinnstilling

Konstant temperatur og fuktighetsinnstilling; etter at strømmen er slått på, vises følgende påloggingsgrensesnitt:

Klikk på "Logg inn"-knappen for å skrive inn passordet

Etter å ha skrevet inn riktig, vil det vise:

Hovedgrensesnittet har 4 elementer: test, sett, korrekt og data.

Test: Testgrensesnittet brukes til å gå inn i termisk motstands- eller fuktmotstandseksperiment, og for å slå på eller av kjølesystemet og belysningen.

Trykk på kjølekontrollknappen i figur 305-1 for å slå på eller av kjølingen og starte systemet med konstant temperatur og fuktighet og kontrollere belysningen; Figur 305-2 utstyrs sanntids driftsdata; Figur 305-3 er funksjonen for forvarming av kald maskin;

Innstilling: den brukes til å stille inn testparametrene og temperatur- og luftfuktighetsklimamiljøparametrene

Parameterinnstillinger for temperatur og fuktighet:

Når du velger termisk motstand, vil systemet automatisk sette mikroklimatemperaturen til 20 ℃ og fuktigheten til 65 %;

Når du velger fuktmotstand, vil systemet automatisk sette mikroklimatemperaturen til 35°C og fuktigheten til 40%;

Brukere kan også stille inn andre temperatur- og fuktighetsparametere i henhold til faktiske forhold.

Innstillinger for temperatur- og fuktighetskontrollparametere på lageret:

Parameterinnstillingsgrensesnitt for temperatur og fuktighetskontroll, denne delen av parameteren er satt før de forlater fabrikken, brukeren trenger vanligvis ikke å stille inn dette elementet, om nødvendig kan fabrikken profesjonelt stille inn det.

Parameterinnstilling for termisk og fuktighetsmotstand:

I henhold til standarden er temperaturen på testbrettet satt til 35 ℃, forvarmingssyklusen er vanligvis 6 ganger, og testtiden er 600 sekunder (dette er den konvensjonelle standardinnstillingen, for eksempel den første testen av prøven eller test av en tykkere prøvetid).

Skriv ut: brukes til å spørre og skrive ut data, og slette poster

Rct Correct: brukes til å kalibrere de termiske motstandsdataene

3.3 Kjør termisk motstandsdrift

Kontroller først om testbrettet er helt tørt (hvis det er vått, se 3.4.9 drift).

3.3.1 Maskinforvarming

Etter at strømmen er slått på, må hele maskinen forvarmes i ca. 45 minutter, hvor et middels tykt stoff legges på den perforerte platen. Når testplaten når 35°C, tas stoffet ut, og deretter observeres temperaturen på varmeplaten og bunnplaten å nå ca. 35,2 for å fullføre avkjølingen. Etter at maskinen er forvarmet, kan testprøven (eller standardprøven) settes inn i testbenken.

3.3.2 Innstilling av termisk motstand Se figur 309

Still inn parameterne i parameterinnstillingen og trykk "Test" for å gå inn i "termisk motstandstest".

Testgrensesnittet vises som vist i figur 314:

3.3.3 Termisk motstand blank platetest

Før testing må det være "ingen prøvetermisk motstand" - termisk motstand på blank plate.

Den termiske motstanden til den tomme platen er den termiske motstanden til selve instrumentet uten prøven.

I grensesnittet "termisk motstandsoperasjon", velg "testtider" til 0 og trykk "start" for å utføre "termisk motstand blank platetest". Testsekvens: forvarm-stabil-test-stopp (oppnå den termiske motstanden til det tomme kortet og lagre det automatisk)

Note:"Blank board termisk motstand" anbefales å gjøres en gang i mars til juni. Fordi repeterbarhetsfeilen for den tomme bretttesten til dette instrumentet er ganske liten, er det ikke nødvendig å starte den blanke platens termiske motstand hver dag.

3.3.4 Termisk motstandstest

I grensesnittet "termisk motstandsdrift".

Etter å ha oppfylt 3.3.1-forespørselen, legg prøven på overflaten av den perforerte platen, juster "opp og ned"-knappen på forsiden av testbenken inne i testkammeret, og dekk til de fire sidene av metallholderen når metallholderen er nøyaktig i horisontal posisjon. Sett fra plexiglassdekselet, lukk døren til instrumentet, trykk på "start"-knappen, og instrumentet vil gå automatisk.

Kjøresekvensen: forvarming-stabil-test-stopp, vis den første termiske motstanden og andre indikatorer.

Note:Etter å ha vist "stabil", hvis brukeren mener at dataene er troverdige og ikke trenger å fortsette å teste, kan du trykke på "stopp"-knappen, og instrumentet vil beholde den viste termiske motstandsverdien som testresultat.

Endre prøven, trykk 2 for "rekordtider" for å teste den andre prøven, og så videre. Testrapporten kan skrives ut etter 3 tester i henhold til metodestandarden.

3.3.5 Se, skriv ut og slett termisk motstand

Trykk "Skriv ut" for å vise "Data Query and Print"-grensesnittet, som vist i figur 317

Trykk på "OK"-knappen igjen, og instrumentet vil automatisk skrive ut testrapporten for termisk motstand, som vist i figur 318.

Bytt til slettegrensesnittet, velg posten som skal slettes, og trykk deretter "OK", de valgte testdataene vil bli slettet, og dens posisjon vil bli erstattet av neste testdata.

3.3.6 Kalibrering av termisk motstand

Det anbefales å gjøre dette når en ny maskin, eller kalibrert en gang hver sjette måned, og når verdien er unormal.

3.3.6.1 Sett svampens standardprøve (standardprøve med nominell termisk motstandsverdi) gitt i instrumenttilbehøret i testbenken

3.3.6.2 Sjekk testresultatene og standardresultatene under kalibreringssiden for termisk motstand for å sikre at alle data er null.

3.3.6.3 I grensesnittet for termisk motstandstest, velg "registreringstid 1" og trykk på "Start"-knappen.Note:Du må også oppfylle 3.3.1-klausulen før du trykker på "Start"-knappen.

Under den termiske motstandstesten viser det øverste høyre hjørnet på samme side først "Forvarme", "Stabil", "Test", "Stopp" og "opptakstid 1", slutten av testen.

3.3.6.4 Sett deretter inn svampens standardprøver av andre tykkelser, og mål testresultatene for "rekordtid 12" og "rekordtid 3" som i 3.3.6.1 til 3.3.6.3.

3.3.6.5 Skriv inn de målte termiske motstandsverdiene for svampstandardprøver med forskjellig tykkelse i de tilsvarende elementene i "Testresultater", og skriv inn "standarddataverdiene" på de tilsvarende standardprøvene i de tilsvarende elementene i "Standardresultat" .

Brukeren kan også velge bare én eller to tykkelsesstandarder for kalibrering, og angi "0" for resten. Merk: I grensesnittet "Thermal Resistance Calibration" skriver du inn de målte svampens standardprøvedata fra liten til stor i rekkefølgen på testresultatene 1, 2, 3 og standardresultatene 1, 2, 3.

Trykk "Return" for å gå ut av grensesnittet og kalibreringen er fullført.

Merk: Ikke endre dataene i den termiske motstandskalibreringen lett til ordinære tider. Det er best å oppbevare en kopi andre steder for å unngå å miste kalibreringsdataene.

Brukeren kan også velge bare én eller to tykkelsesstandarder for kalibrering, og angi "0" for resten.Note:I grensesnittet "Thermal Resistance Calibration" skriver du inn de målte svampens standardprøvedata fra liten til stor i rekkefølgen på testresultatene 1, 2, 3 og standardresultatene 1, 2, 3.

Trykk "Retur" for å gå ut av grensesnittet og kalibreringen er fullført.

Note:Ikke endre dataene i den termiske motstandskalibreringen lett til ordinære tider. Det er best å oppbevare en kopi andre steder for å unngå å miste kalibreringsdataene.

3.3.7 Termisk motstand gjeldende prøver

Dette instrumentet er ikke begrenset til termisk motstandsdeteksjon av tekstiler, og kan brukes til termisk motstandsdeteksjon av forskjellige platematerialer.

3.4 Kjør fuktmotstandsdrift

3.4.1 Maskinforvarming

Etter at strømmen er slått på, må hele maskinen forvarmes i ca. 60 minutter. I løpet av perioden bør det sikres at 3.4.3 fuktighets- og vannpåfyllingsoperasjonen og testfilmplasseringen er fullført. Legg et middels tykt stoff på den porøse platen, og ta stoffet ut når testplaten når 35 ℃, og observer deretter varmeplatens temperatur og bunnplatens temperatur til ca. 35,2, fullfør den kalde maskinens forvarming, du kan sette testprøve inn i testbenken.

3.4.2Fuktighetmotstandsinnstilling

Trykk på "Innstillinger"-knappen, og trykk på "Varme- og fuktmotstandsparameterinnstilling" for å vise 309-grensesnittet.

3.4.3 Befuktning og vannpåfylling

Sjekk om det er vann i den automatiske vannpåfyllingstanken. Hvis det ikke er vann, åpner du den lille døren på venstre side av instrumentet, skru av vanntankdekselet 2, sett deretter vannstandsindikatorstangen 4 inn i bunnen av vanntanken og stram til justeringsstangen vanntette mutter 5, og ta trakten fra tilbehøret, Hell deretterdestillertvann inn i munningen av vanntanken, lag vannstanden mellom de røde linjene på vannstandsindikatoren 6, og stram deretter vanntanklokket.

Trykk på "Vanninntak"-knappen vist i figur 323, løsne den vanntette koblingen på justeringsstangen litt, og trekk sakte opp vannstandsjusteringsstangen. Vannet i etterfyllingstanken vil automatisk renne inn i testlegemet. Observer vannstandsindikatoren på høyre side av testbenken og test Hvis du berører overflaten av den porøse platen med hånden, når fuktighet kommer ut, kan du stoppe vannstandsjusteringsspaken for å trekke opp, og stramme den vanntette kontakten .

Plassering av testfilm: Ta en testfilm fra festet, riv av beskyttelsesfilmen og bruk den elastiske til testing. Spre det på overflaten av den porøse platen. Ta bomullsklossen i vedlegget for å jevne ut filmen og jevne ut filmen. Fjern luftboblene mellom platene, og ta deretter gummilisten fra festet, og fest filmen på testlegemet i omkretsretningen.

3.4.4 Fuktighetsbestandighet blank platetest

Før instrumentet oppdager prøven, må det være "ingen prøvefuktighetsmotstand" - den blanke platens våtmotstand.

Fuktighetsmotstanden til den blanke platen refererer til fuktighetsmotstanden til selve instrumentet når det bare er en film.

Velg "registreringstid 0" og trykk på "Start" for å utføre "blank board fuktighetsmotstand"-test.

Fuktighetstestprosess: forvarming-stabil-test-stopp (oppnå fuktmotstanden til det tomme brettet og lagre det automatisk)

3.4.5 Fuktighetstest

I grensesnittet for fuktighetsmotstand (kan utføres etter at temperaturen på de tre platene når 3.4.1-klausulen)

Velg 1 for opptakstiden (dvs. prøve 1).

Etter at instrumentet oppfyller kravene i 3.4.1, plasserer du testprøven på den øvre overflaten av filmen, trykker på "opp, ned"-knappen og dekker de fire sidene av metallkrympen. Når metallkrympen er i horisontal posisjon, setter du ned plexiglassdekselet. Lukk døren til instrumentet og trykk på "Start"-knappen. Instrumentet vil kjøre automatisk. Løpesekvensen er: oppvarming-stabilitet-test-stopp, og viser den første fuktmotstanden og andre indikatorer.

Endre prøven; trykk 2 for rekordtiden for å teste den andre prøven, metoden er den samme som ovenfor, og så videre. Fuktighetstestrapporten kan skrives ut etter 3 tester i henhold til metodestandarden.

3.4.6 Visning og utskrift av fuktmotstand

Fuktighetsmotstanden må kalibreres. Trinnene ligner på termisk motstandskalibrering.

3.4.7 Fuktighetsbestandighet gjeldende prøver

Dette instrumentet er ikke begrenset til fuktighetsdeteksjon av tekstiler, det er også egnet for fuktighetsmotstandsdeteksjon av forskjellige platematerialer, men det er meningsløst å oppdage fuktmotstanden til ugjennomtrengelige gjenstander, fordi verdien av fuktighetsmotstanden er uendelig.

3.4.8Konvertering av fuktmotstand og termisk motstandstest

På venstre side av instrumentet, som vist i figur 327, kobler du til trykkluften, setter en dreneringsbeholder under avløpet, og trykker deretter på "Drain"-knappen inne i testkammeret som vist i figur 317, vanligvis trykk 6 Omtrent 8 ganger (en gang etter å ha hørt et "klikk"), vil vannet slippes ut automatisk, og deretter sette temperaturen på testbrettet til 40 ℃, og kjøre i 1 time (etter det, hvis testbrettet og beskyttelsesbrettet er fortsatt Hvis det er fuktighet, kan tiden forlenges på passende måte). Når du utfører denne operasjonen, skal det ikke være noen prøve eller fuktighetstestfilm på testoverflaten.

lTrykkluftport

4.1 Prøvefuktighetskontroll: Prøvene og testprøvene bør plasseres under spesifiserte standard atmosfæriske forhold for fuktighetskontroll i 24 timer.

4.2 Prøvemengde og størrelse: Ta tre prøver for hver prøve, prøvestørrelsen er 35×35 cm, og prøven skal være flat og fri for rynker.

4.3 Krav til prøveplassering: Forsiden av prøven legges flatt på prøvebrettet, og alle sidene på prøvebrettet dekkes.

lBetydningen av termisk og fuktighetsbestandighet

5.1Termisk motstand er en karakterisering av varmeoverføringsytelsen til materialer. Det er en av de mest grunnleggende indikatorene for testing av tekstiler. På grunn av de tre grunnleggende funksjonene til klær (varmebevaring, kroppsbeskyttelse og selvuttrykk), er det viktigste å holde varmen. Hvis det ikke er klær i dag Beskyttelsen av mennesker kan ikke overleve. For det andre har ulike regioner og årstider ulike termiske krav. Termisk motstand kan gi grunnlag for at folk kan velge hva slags stoff, noe som viser viktigheten av å oppdage termisk motstand.

5.2Fuktighetsbestandighet er en indikator som gjenspeiler materialenes evne til å overføre fuktighet. Med forbedring av folks levestandard stilles det høyere krav til bærekomfort, fordi en voksen vil passere gjennom huden selv om det ikke er svette (betydelig svette) hver dag. Kapillæren slipper ut vanndamp (kalt skjult svette), 30- 70 g/dag*person. Da må mesteparten av denne fuktigheten overføres gjennom klær. Bare når klesmaterialets evne til å overføre fuktighet overstiger denne verdien kan folk føle seg komfortable. Av denne grunn er det viktigere å oppdage fuktmotstand.

lTeknisk støtte

6.1 Feilidentifikasjon

A、 Ingen visning på oppstartsskjermen

1. Sjekk om strømmen er på
2. Sjekk om strømmen til skjermen er tilkoblet
3. Sjekk om strømmen til skjermen er tilkoblet

B、 ​​Konstant temperatur og fuktighet kan ikke kjøres

1. Vannnivået i støvelgrensesnittet er gult, tilsett vann
2. Kontroller om tilkoblingsledningen mellom styrekortet og drivkortet er godt tilkoblet
3. Kontroller om trykket på kjølekompressoren er høyere eller lavere enn innstilt trykk

C、 Konstant temperatur og fuktighetsdrift, lav testkammertemperatur

1. Sjekk om luftvarmerøret kan varmes opp normalt;
2. Kontroller solid state-reléet som driver luftvarmerøret.

D、 Temperatur- og fuktighetsdrift, lav luftfuktighet i testkammeret

1. Sjekk om varmerøret til vanntanken kan varmes opp normalt
2. Sjekk solid state-reléet som driver varmerøret til vanntanken

E、 Ingen temperaturvisning på testbrett, varmebrett eller bunn

1. Om temperatursensoren er utbrent

2. Kontakten på kontakten er ikke god, plugg den inn igjen.

F、Testbrettet, varmebrettet eller bunnplaten kan ikke varmes opp eller varmes opp sakte

1. Kontroller om de tre bryterstrømforsyningene normalt forsynes med strøm;

2. Sjekk reguleringskretsen til varmeren for å se om det er dårlig kontakt med den indirekte pluggen.

6.2 Vedlikehold

A. Ikke kollider med ulike deler under transport, installasjon, justering og bruk av instrumentet for å unngå mekanisk skade og påvirke testresultatene.

B. Kontrollpanelet til instrumentet er en flytende krystall og berøringsskjerm, som er lett skadede deler. Ikke bruk andre harde gjenstander for å erstatte fingrene under drift. Ikke drypp organiske løsemidler på berøringsskjermen for å unngå å forkorte levetiden.

C. Gjør en god jobb med støvtett behandling etter hver bruk av instrumentet og rens opp støvet i tide.

D. Når instrumentet ikke fungerer, vennligst be en fagperson om reparasjon eller reparasjon under veiledning av en profesjonell.

lVanlige problemer

7.1 Spørsmålet om deteksjonstid

Deteksjonstid er et spørsmål av stor interesse for alle, og jeg håper alltid å være rask og nøyaktig. Siden den forrige standarden angir forholdet mellom de fem syklusene med på- og av-tid for en prøve etter 30 minutter med forvarming for å beregne resultatet, er det omtrent mindre enn en time å teste én data. Det er et slikt forutinntatt konsept at jeg alltid føler at den nåværende testtiden er for lang. Forvarmingstiden i gjeldende metodestandard understreker behovet for å nå en stabil tilstand, fremfor den tidligere faste tiden. Dette er av en grunn. Fordi det termiske motstandsområdet for tekstiler er stort, må det nå 35 °C på den ene siden og 20 °C på den andre siden. Tiden som kreves for steady state er forskjellig. For eksempel tar det minst 2 timer før kåpen når stabil tilstand, mens dunjakker tar lengre tid. På den annen side absorberer de fleste tekstiler fuktighet. Selv om prøven er justert og balansert på forhånd, har testens tilstand endret seg. Temperaturen på førstnevnte er 20 ℃ og luftfuktigheten er 65 %, mens sistnevnte er 35 ℃ på den ene siden og 20 ℃ på den andre. Fuktighetsgjenvinningen til prøven etter balansen endres også. Vi gjorde en sammenlignende test. Vekten til førstnevnte av samme prøve er større enn førstnevnte. Alle vet at det tar lang tid å balansere fuktighetsgjenvinningen til tekstiler. Derfor kan ikke tiden for å oppdage termisk motstand være kort.

Det tar også lang tid før prøven når det isotermiske og ulik vanntrykket under fuktighetstesten.

Det samme gjelder for tiden som kreves for lignende utenlandske instrumenter for å detektere "termisk motstand og fuktighet", se vedlegget.

7.2 Spørsmålet om utvalgsstørrelse

Størrelsen på prøven er alltid bedre. Det er ikke tilfelle i termisk motstandstesten. Det er bare riktig fra representanten for prøven, men den motsatte konklusjonen kan trekkes fra instrumentet. Størrelsen på testbrettet er større og oppvarmingen er Ensartethet er et problem. Den nye standarden krever en vindhastighet på 1m/s. Jo større størrelse, jo større er hastighetsforskjellen mellom luftinntaket og luftutløpet, og økningen i temperaturen på luftinntaket og temperaturen på luftutløpet. Fra utviklingen av standarder i inn- og utland kan vi se at den gamle standarden stort sett er 250mm2 og den nye standarden er 200mm2. Japansk KES bruker 100mm2. Derfor mener vi at 200 mm2 er mer hensiktsmessig for det effektive arealet under forutsetning av å oppfylle metodestandardene.

7.3 Om den innstilte temperaturen er relatert til den termiske motstandsverdien

Generelt sett har innstillingstemperaturen ingen sammenheng med den termiske motstandsverdien.

Den termiske motstandsverdien er relatert til prøvens areal, temperaturforskjellen mellom de to sidene og kraften som kreves for å opprettholde stabil tilstand.

R_ct

Når området til testbrettet er bestemt, bør størrelsen ikke endres. Så lenge temperaturen i begge ender er konstant, er det ikke vanskelig å måle effekten som kreves for å holde konstanten. Det kan ses at temperaturen som brukes er irrelevant, så lenge temperaturen som brukes ikke endrer egenskapene til det målte objektet. kan. Selvfølgelig respekterer vi standarden og bruker 35 ℃.

7.4 Oppdaget indeksproblem

Hvorfor opphever den nye standarden varmekonserveringsgraden og tar i bruk indeksen for termisk motstand? Vi kan vite fra den opprinnelige formelen for varmekonserveringshastighet:

Q₁– Ingen prøvevarmespredning (W/℃)

Q₂– med prøvevarmespredning (W/℃)

Med forbedringen av termisk ytelse avtar Q2 lineært, men den termiske isolasjonshastigheten Q stiger veldig sakte. Ved faktisk bruk økes varmeisolasjonsgraden til to-lags strøk og ett-lags strøk bare litt, ikke dobles. Dette er en formeldesign. Derfor er det rimelig å avskaffe denne indikatoren internasjonalt. For det andre er den termiske motstanden veldig praktisk å bruke, og verdien legges til lineært. For eksempel er første strøk 0,085 m2·K/W, og andre etasje er 0,170 m2·K/W.

Forholdet mellom termisk motstand og isolasjonshastighet:

R_ct=A/Q₂—R_ct0              A: testområde

I henhold til formelen endres den termiske motstanden i henhold til endringen av Q2.

Følgende eksempler på testdata for termisk motstand:

Testtider	1	2	3	4	5	Blank termisk
Termisk motstandsdata（10-3m2·K/W)	32	66	92	125	150	58

A er 0,04m²og Q2 ville være:

Testtider	1	2	3	4	5	Data for termisk motstand
Termisk motstandsdata 10-3m2·K/W)	32	66	92	125	150	58
Q2（W/℃）	0,4444	0,3226	0,2667	0,2186	0,1923

Q₁ er Ingen prøvevarmespredning, Q₁=A/R_ct0=0,04/58*1000=0,6897

Testtider	1	2	3	4	5	Data for termisk motstand
Termisk motstand (10-3m2·K/W)	32	66	92	125	150	58
Q2（W/℃）	0,4444	0,3226	0,2667	0,2186	0,1923
Isolasjonsgrad（%）	35,57	53,22	61,33	68,31	72.12

I følge dataene er kurvediagrammet for termisk motstand og isolasjonshastighet:

t kan ses av dette at når den termiske motstanden blir større, har varmeretensjonshastigheten en tendens til å være flat, det vil si at når den termiske motstanden er stor, er varmeretensjonshastigheten vanskelig å reflektere at den er virkelig stor.

7.5 Kalibrering av instrumentet og standard prøveproblemer

Verifiseringen av termiske og fuktbestandige instrumenter har blitt et stort problem. Hvis temperaturen på bunnplaten skal måles, kan den ikke detekteres fordi instrumentet er forseglet. Det er for mange faktorer som påvirker testresultatene. De tidligere verifiseringsmetodene er kompliserte og har ikke løst problemet. Det er velkjent at fluktuasjonen i testresultatene til det termiske isolasjonsinstrumentet er et udiskutabelt faktum. I følge vår langsiktige utforskning tror vi at "standardprøven" brukes til å verifisere "termisk motstandsmåler" "Det er praktisk og vitenskapelig.

Det finnes to typer standardprøver. Den ene er å bruke tekstiler (slettvevd kjemisk fiber), og den andre er svamp.

Selv om tekstiler ikke er spesifisert i innenlandske og utenlandske standarder, er flerlags superposisjonsmetoden tydelig brukt til å kalibrere instrumentet.

Etter vår forskning mener vi at det ikke er rimelig å bruke superposisjonsmetoden, spesielt tekstiloverlagringen. Alle vet at etter at tekstilen er lagt over, er det hull i midten, og det er fortsatt luft i åpningen. Den termiske motstanden til statisk luft er mer enn det dobbelte av den termiske motstanden til ethvert tekstil. Størrelsen på gapet er større enn tykkelsen på tekstilen, noe som betyr at den termiske motstanden som genereres av gapet ikke er liten. Dessuten er overlappingsgapet forskjellig for hver test, noe som er vanskelig å korrigere, noe som resulterer i ikke-lineær stabling av standardprøver.
Svampen har ikke de ovennevnte problemene. Standardprøvene med forskjellige termiske motstander er integrerte, ikke overlagrede, slik som 5 mm, 10 mm, 20 mm, osv. Materialet som brukes er selvfølgelig kuttet av som en helhet, noe som kan betraktes som homogent (nå er svampen ensartet Sex er bra) For å forklare at boblene i svampen er homogene, refererer ovenstående til det ekstra gapet mellom lagene.
Etter mange eksperimenter er svamp et veldig praktisk og praktisk materiale. Det anbefales at standard fokalenhet tar den i bruk.

Vedlegg
Testreferansetid

Prøvevariasjon	Termisk motstandstid (min)	Fuktighetsbestandighetstid (min)
Tynt stoff	Omtrent 40-50	Omtrent 50-60
Middels stoff	Omtrent 50-60	Omtrent 60-80
Tykt stoff	Omtrent 60-80	Omtrent 80-110

Merk: Testtiden ovenfor tilsvarer omtrent lignende instrumenter i verden